Västerås er et tradisjonelt godt spillested for Eldkvarn. Byen er Sveriges 6. største i folketall, og en betydelig teknologisk industri og kompetanse er samlet i byen. Kanskje er dette med på å skape en lokal kultur der Eldkvarns musikk glir naturlig inn.
Fredag 5. november 2010 holdt Eldkvarn enda en konsert i den store byen ved Mälaren, og denne gangen var det ingen klubb eller restaurant som var vertskap for bandet, men selveste Konserthuset, høykulturens hovedarena ved Vasaparken.
Vi lot oss raskt imponere av størrelsen på salen. Benkeradene virket endeløse; vi talte 28-30 seter pr. rad. På den måten kunne vi lett regne ut at når mer enn 16 rader var fullsatte av folk, var det over 400 mennesker i salen - kanskje 450 alt i alt. Det var imponerende, men publikum var av et annet slag enn de mange bekjentskapene vi har fått etter Eldkvarns konserter på Small's, Culturen eller Sigurdsgatan 25. Denne fredagskvelden var det mange pene borgere i slutten av 50-årene som fylte en stor del av setene i Konserthuset.
La oss si det direkte: Å oppleve Eldkvarn i en konsert med sittende publikum er noe helt annet enn et gig der gulvet mangler møbler, men er fullt av hoppende, dansende og syngende fans. Bandet leverte, naturligvis! Det gjør Eldkvarn alltid. Vi fikk en flott konsert, formfullendt og med glimrende lyd. Vi fikk høre eldre låter som bandet har tatt fram igjen i de siste månedene, så som "Chevrolet" og "Älskling kom", og vi hørte et Eldkvarn som spilte tett og intenst.
La oss si noen kritiske ord om selve scenesettingen. Bandet hadde plassert seg lengst fram på scenen og med minst mulig avstand mellom musikerne. Her kunne det gitt mer rom for bevegelse og utfoldelse for både Plura, Carla og Tony dersom den enorme scenen var blitt bedre utnyttet. Lyssettingen var dessuten stillestående og ofte utilstrekkelig. Under det meste av konserten var bandet lyssatt ovenfra med 8 loddrette lamper som lyste rødt, grønt eller blått. Det ga ikke godt nok lys for oss som satt langt bak i den store salen, og variasjonmulighetene var altfor begrensede til å vise scenen som et sted for energi og nerve.
Denne kvelden var vi ekstra spente på hva vi skulle få høre fra trommesettet, for Werner hadde fødselspermisjon og ble erstattet av Anders Härenstam, fast trommis i Weeping Willows og en av musikerne som Thåström og Lars Winnerbäck bruker for tiden. Anders falt lett inn i Eldkvarns låter og spillestil, og han hadde en stødig hånd med all musikken. Det viste seg å være Tony som har hatt kjennskap til Anders Härenstam og som kunne gå god for ham som Werners vikar. Vi kan støtte Tony her - han har gjort en rett og klok vurdering.
Vi er som vanlig veldig fornøyde med Eldkvarns innsats på scenen i Västerås, men et konserthus gir ikke alltid de beste vilkårene for en stor Eldkvarn-opplevelse.
Setlist:
- - -