En ELDKVARN i uka
Uke 45-2003:
| Tittel: | Djävulens vagn | Fra album: | "Limbo" (1999) |
| Tekst: | Plura Jonsson | Musikk: | Plura Jonsson |
| Annen informasjon: | |||
"Djävulens vagn" er trolig den mest underfundige sangen på suksess-albumet "Limbo", en CD der de fleste sangene må kunne sies å handle om liv og død. De omstendigheter som sangene her tar for seg, er av eksistensiell betydning. I "Djävulens vagn" møter vi en ensom mann med et kritisk blikk på sin livsstil. Allerede i andre vers hører vi litt om hans oppgave i livet:
Jag
reste med en hiss mot mitt dubbelrum
Jag la mig på sängen och
tugga' bubbelgum
En man med en uppdrag, en helig mission
Jag skulle plugga min singel på en radiostation
Vi blir hurtig revet med av tekstens ironiske stemning. En mann som er ute på hellig oppdrag, har tid til å ligge på en seng og tygge tyggis! Ironien går videre: Det å prate om en låt på radioen framstilles som et hellig oppdrag, men vi aner at denne oppgaven kanskje ikke er særlig hellig når det kommer til stykket.
Fortellingen går videre. Vi følger den ensomme mannen inn i resepsjonen. Han stokker tid og sted:
Du kom redan i går!
Var har jag vart?
Inte vet jag, har har inte jobbat i
natt, säger hon
I samtalen med damen ved resepsjonsdisken finner vi det overraskende utsagnet som har fått mange til å spørre seg hva Plura forsøker å si om et av Sveriges mest populære band gjennom de siste 10 årene:
Men stanna en natt till, vi har ett band i kväll
Det är Bo Kaspers orkester
Jag tog en gratiskaramell
Hva har gratiskaramellen med Bo Kaspers orkester å gjøre? Vi har selv tillatt oss å spørre Plura om dette, men i bunn og grunn forstår vi det når vi tar inn over oss den nevnte ironiske gjennomgangstonen i teksten: Plura har ingenting imot Bo Kaspers orkester, men det er nå litt søt musikk, da.... Dette har han antydet med karamellen.
Det skjer mer på hotellet. Beretningen ruller videre gjennom kvelden, drinker serveres, og til slutt kommer beskjeden om at orkesteret har avlyst spillingen. Den ensomme mannen får tilbud om å opptre i stedet:
Här är femtonhundra, scenen är din.
Du glömmer en sak, jag har ingen gitarr
Vad spelar det för roll, här ta en cigarr
Etter denne replikkvekslingen følger det korte, men intense refrenget:
Om
du har ett hjärta, ropa mitt namn
Det känns
som jag reser med djävulens vagn
Hva er det han ønsker seg, denne mannen? Hva er det han mangler? Vi gjetter på at det handler om anerkjennelse for den han egentlig er, og det handler om å få kontroll over sitt eget liv. Den som reiser med djevelens vogn, har ikke denne kontrollen, men oppdager trolig at det bærer fortere og fortere av sted i en retning man ikke vil. Mannen i denne teksten vil ut av det hele; han vil ha et oppgjør med alle som forventer at han stiller opp uten å ta hensyn til hva han selv foretrekker. Det neste verset lyder slik:
Jag
dansar med en skugga i en brinnande värld
Nittonhundranittionio,
jag måste ur det här
Finns det nån plats kvar som man inte skövlar
Ta mig dit, mina cowboystövlar
Det er ingen tilfreds mann som synger her. Han opplever seg selv som lite enhetlig, nesten uærlig i forhold til spriket mellom hvordan han lever etter andres forventninger og hvordan han selv egentlig ønsker å leve. Kanskje oppfatter han seg som en kameleon, en vekselvarm øgle, der han avslutter sangen med en biologisk sammenligning:
Skulle en sån som jag bli insläppt i himlen
mitt hjärta slår långsamt en gång i timmen....
Askim, 02.11.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen