En ELDKVARN i uka
Uke 25-2003:
| Tittel: | Vilken underbar värld | Fra album: | "Limbo" (1999) |
| Tekst: | Plura Jonsson | Musikk: | Plura Jonsson |
| Annen informasjon: | Sangen er også med på hylningsplata "Plura 50" (2001) der den framföres av Olle Ljungström. | ||
Jag kommer ur reklamen
jag säljer skuggornas land
Jag är full av kemikalier
jag har ett hjärta av sand.
Vilken
underbar värld
vilken
underbar dag
Vilken underbar väg
vilken underbar stad
Där går en som är kär
där går en som är glad
Om det ändå var du
om det ändå var jag
Det er en merkverdig liten tekst vi møter denne uka. Ovenfor har vi gjengitt bare første vers av 3 og det lange, framtredende refrenget. Vi skal legge merke til at sangen skriver seg fra albumet "Limbo", plata som har navn etter den middelalderske forestillingen om en dødsriketilstand som verken er himmel eller helvete. Den besynderlige teksten i "Vilken underbar värld" beskriver i linjer med til dels motstridende innhold en person uten kontakt med det han ser omkring seg. Ingen hendelse han observerer, angår ham; han er nærmest fremmedgjort og uten evne til å påvirke eller påvirkes utenfra.
Med stilsikkert språk beskriver Plura de skakkjørte, mentale opplevelsene hos en person vi ikke kjenner. Hva som har satt personen i en slik tilstand, får vi ikke vite. Er det snakk om en psykisk tilstand forårsaket av traumatiske opplevelser, eller er det en type rus utløst av medikamenter? Vi vet ikke sikkert; selv utsagnet "jag är full av kemikalier" blir i neste linje slått i stykker av "jag har ett hjärta av sand" - med andre ord: Kjemikalier som er tatt inn, renner igjennom sanden og har ingen virkning...
Og midt i denne gåtefulle, tåkeaktige tilværelsen uttrykker den syngende "vilken underbar värld". Vi kan oppfatte denne tittelen som lite annet enn besk ironi, og den bidrar til å gjøre teksten dyp, uutgrunnelig og umulig å forklare med noen som helst sikkerhet. Det er dette som gjør teksten til et stort stykke uttrykkskunst: Plura har her satt ord på en tomhetsfølelse der ord ikke strekker til.
Askim, 15.06.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen