En ELDKVARN i uka
Uke 41-2003:

Svarta segel i vinden
det är jag som försvinner
Svart rök på din himmel
svarta segel som brinner

Jag har raderat ditt nummer
sista ordet är sagt
Svarta segel under solen
vart tar ni mig inatt

- - -

Här är sista kapitlet
vad du än hoppas och tror
Inget betyder nåt längre
glöm bort var jag bor

Svarta segel i vinden
det är jag som försvinner
Svart rök på min himmel
svarta segel som brinner

Fra "Död stjärna" henter vi enda en av disse beske avskjedssangene. "Svarta segel" er kanskje den bitreste av dem alle. Vi har gjengitt første og siste vers og refreng fra denne teksten, og vi ser hvordan tekstlinjene trekker fram detaljer og eksempler på hvordan han kvitter seg med henne som nå er en død stjerne. Han utraderer hele hennes person - ikke bare telefonnummeret - fra sitt liv, og han gjør det så tydelig som mulig ved å beskrive prosessen i denne sangen. Når det ikke lenger er grunnlag for å elske, er det heller ikke noe grunnlag for å vise godhet og hensyn; slik må vi kunne tolke denne jeg-personens utfall mot den som nå er et avsluttet kapittel.

Denne sangen er ikke mye spilt. Vi har aldri hørt den live, og det er neppe trolig at den imponerer verken i tekst eller musikk. Derfor vil vi yte sangen rettferdighet og spekulere litt over Pluras bruk av begrepet svarte seil. Den svarte fargen representerer så mangt av truende og uheldige omstendigheter i vår kultur, men som farge på skipsseil må vi helt tilbake til oldtidens greske heltediktning for å finne et mulig opphav til Pluras valg av tittel: Det fortelles at sønn av Kong Aigeus, Thesevs, ble utvalgt til å kjempe mot uhyret Minotauros i labyrinten på Kreta. Thesevs hadde svarte seil på skipet sitt, men sa til sin far at han skulle skifte til hvite på hjemveien dersom han overlevde. Takket være hjelp fra sin kjæreste Ariadne overlevde han kampen mot uhyret, men glemte å skifte fra svarte seil til hvite. Da faren så de svarte seilene, kastet han seg på havet av sorg og druknet. - Siden de svarte seilene står så sentralt i denne sangen av Plura, må vi kunne anta at de symboliserer det å forsvinne for alltid, en reise uten retur. Dette er et godt eksempel på hvordan Plura iblant henter ideer og metaforer fra sentrale verk i verdenslitteraturen.

Vi vet fra før at "Död stjärna" inneholder hovedsakelig 2 grupper sanger. Den ene gruppen representerer det bitre oppgjøret med den forrige kvinnen, mens den andre gruppen hyller kjærligheten til den nye, Maria. "Svarta segel" tilhører definitivt den første gruppen av sanger, og vi må nesten få komme med et hjertesukk: Nå holder det! Vi har forstått at det er forbi!

Askim, 05.10.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen