En ELDKVARN i uka
Uke 9-2003:
| Tittel: | Mysterier | Fra album: | "Musik för miljonärer" (1980) |
| Tekst: | Plura Jonsson | Musikk: | Plura Jonsson |
| Annen informasjon: | Sangen har vært brukt ved noen av konsertene siden desember 2002. | ||
Allt som vi gjort
här i huset
vaknar när jag släcker luset.
Jag ser in i ett skuggimperium,
jag svävar i en natt av helium.
Mysterier, jag ser
mysterier.
Mysterier, jag ser mysterier.
Mellan
strålkastarfasader
kastas jag med ont i magen.
Jag kommer hem som fifty-fifty,
en bild av mig är en förgiftning.
Mysterier, jag ser
mysterier.
Mysterier, jag ser mysterier.
Også denne uka tar vi for oss en riktig gammel Eldkvarn-sang, en musikalsk og poetisk skapning litt utenom det vanlige. Ettersom vi selv har hørt sangen live for bare et par måneder siden, later det til at den fortsatt er aktuell.
Tittelen "Mysterier" henspiller på den spesielle vinklingen i teksten. Vi får inntrykk av å befinne oss i en bygning, men allerede i første vers, som er gjengitt ovenfor, ser vi at "huset" ikke er en bygning i egentlig forstand, men kanskje heller en metafor for relasjoner. Referansen til helium i første vers understrekes av lydmiksingen, der både stemme og instrumenter er tilført en forvrengning som illuderer det som skjer med en persons stemme ved innånding av helium. (Dette kjemiske faktum ble bl.a. utnyttet i en gag i den amerikanske komedien "Min beste venns bryllup".)
Så hva vil folk innhalere helium for? Og hva foregår inne i en person som ser sitt eget bilde som "en forgiftning"?
Kanskje står vi her overfor en tekst som mer enn noen annen har en skjult og hemmelighetsfull forklaring, utilgjengelig for alle andre enn forfatteren selv. Ord- og bildebruk i teksten er en nærmest surrealistisk sammensetning av eksentriske påfunn. Lyden, tittelen og refrenget henspiller hele tiden på det uutgrunnelige: Mysterier.
Til tross for den overraskende samlingen av elementer som preger og påvirker jeg-personen i teksten, finner vi en antydning til bakenforliggende uttrykk i disse to linjene: "Jag kommer hem som fifty-fifty, en bild av mig är en förgiftning." Turnélivet, som vi får ideer om fra ordet "strålkastarfasader" i begynnelsen av verset, har sin pris. I møte med hverdagen føler jeg-personen seg ikke helhetlig i settet av roller, hans egentlige jeg kommer ikke tilstrekkelig til syne. Denne opplevelsen skulle vise seg å bli varig hos Plura: De samme tankene om situasjonen som sceneartist finner vi også i "Förgiftat blod" ("Sånger från Nedergården" 1994) og i de siste ordene av "27" ("Limbo", 1999).
Askim, 23.02.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen