En ELDKVARN i uka
Uke 5-2003:
| Tittel: | Jag har inte tänkt på dig | Fra album: | "Död stjärna" (2001) |
| Tekst: | Plura Jonsson | Musikk: | Plura Jonsson |
| Annen informasjon: | |||
Natten faller, himlen
tänds
Jag vet inte var jag är
eller hur lång tid som gått
Jag satt i hamnen, det var bara jag och gud
och någons fotsteg som sakta vandra' bort.
Jag har inte tänkt
på dig nästan ingenting
Hur du kysser mig och säger att du vill bli min
Hur du skälver och ärret på din kind
Jag har inte tänkt på dig nästan ingenting.
Tomma gator när jag
går genom stan
Midnattstimme
ett stilla regn
Inget händer, allting står still
Jag väntar på din sista resa hem.
Jag har inte tänkt
på dig nästan alls
Hur varje dag för dig är som din sista chans
Jag önskar min längtan tog mig dit du fanns
Jag har inte tänkt på dig nästan alls.
Sjelden har vi opplevd Plura benytte ironi som vellykket virkemiddel til å uttrykke noe så til de grader dypt og inderlig som i denne sangen. Vi viser til de to siste versene med etterfølgende refreng i sitatet ovenfor. Som i så mange andre av Pluras sanger ser vi at refrenget slett ikke er identisk fra gang til gang, men refrengets form utnyttes til å få fram varianter av samme tanke.
"Jag har inte tänkt på dig" er etter vår oppfatning en sang om lengsel, en lengsel så intens og altoppslukende at den lengtende jeg-personen synes sanseløs der han vandrer omkring i tomme gater og alene på havnen hvor "inget händer, allting står still". Alt det han ikke opplever eller registrerer i omgivelsene, viser hvor kraftløs og sløvet han er blitt av det overveldende savnet etter henne som er så langt borte, men som snart skal komme hjem for siste gang.
Vi vet at denne teksten, i likhet med mange av de andre sangene fra "Död stjärna", handler om Pluras Maria, og tekstene ble til mens hun ennå bodde i New York. I denne sangen vet jeg-personen at "din sista resa hem" vil bli ferden tilbake til hjemlandet for å bli værende der. At hver dag er "som din sista chans" må bety at hun har sin frihet bare fram til hjemreisen. Deretter skal de for alltid og på alle måter tilhøre hverandre. Det er dette jeg-personen lengter så fryktelig etter, og vi skjønner nå at tittelen og refrenget må være ironisk ment: "Jag har inte tänkt på dig nästan alls" sier han, mens han i virkeligheten er ute av stand til å tenke på noe som helst annet i hele verden....
Askim, 26.01.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen