En ELDKVARN i uka
Uke 31-2003:
| Tittel: | Var det inte vi i går? | Fra album: | "Limbo+" (EP 2000) |
| Tekst: | Carl Jonsson | Musikk: | Carl Jonsson |
| Annen informasjon: | Sangen har kun vært utgitt på denne EPen. | ||
Jag
såg din mor på sta'n en dag
Hon bar sin dotters drag
och då tänkte jag
i samma andetag
Ref.:
Fast tusen da'r känns som två tusenår
var det inte vi i går?
Och
du sprang före över bron
Jag hade sten i skon
Du ägde tron
Du var en på en miljon
Ref.
Jag
skakar hand med gud ibland
Han frågar hur det går
Hur högt han står
Broder i grått hår
Ref.
Nu
vaknar mörkret, fyren tänds
Den gamle månen hängs
och dörren stängs
Gud har gått till sängs
Ref.:
Fast tusen da'r känns som två tusenår
Fast tusen da'r känns som två tusenår
Fast tusen da'r känns som två tusenår
var det inte vi i går?
Enda en finstemt låt fra Carla, oversett og undervurdert som så mye annet i hans produksjon. Vi har gjengitt hele teksten ovenfor. "Var det inte vi i går?" finnes kun på EPen "Limbo+" som ble utgitt i forlengelse av "Limbo". EPens tittelmelodi "Limbo+" er den eneste av de 4 låtene vi har hørt andre steder enn på denne plata, som utkom på nyåret 2000. Til gjengjeld har "Limbo+" fått den ærefulle plassen som ekstranummer på Eldkvarns kirkelige messe, "Kärlekens törst", innspilt i Annedalskyrkan i Göteborg i mai 2000.
"Var det inte vi i går?" ser i første omgang ut til å handle om tidløshet. Tekstforfatteren observerer mennesker og omstendigheter i sin nærhet. Han ser hvordan generasjoner følger hverandre, hvordan små hendelser har stor symbolverdi, og at gamle størrelser blekner med tiden. De to siste versene berører fenomenet gud, og vi er nesten nødt til å undres over hvorfor dette har fått en slik plass i teksten. De to versene antyder på sin særegne måte at det gamle slett ikke eksisterer i beste velgående. Kanskje er det feil av oss å hevde at sangen handler om tidløshet slik vi nettopp sa? Kanskje den tvert imot beskriver kontrasten mellom tidløshet og forgjengelighet?
La oss se nøye på de to setningene som utgjør refrenget: "Fast tusen da'r känns som två tusenår. Var det inte vi i går?" Tiden er ikke bare objektiv, den er også en subjektiv størrelse. Dette har store forfattere også innen faglitteratur skrevet studier av. Carla har skrevet denne lille sangen, og vi fester oss ved tittelen: "Var det inte vi i går?" Kanskje henspiller den på et forhold som subjektivt sett fantes for ikke særlig lenge siden, mens det samtidig kan ha vært meget lenge siden målt objektivt. Poenget er: Spiller det noen rolle hvor lang tid som er gått? Størrelser blandes sammen, varighet og avstand, tid og rom, gjøres til en privat opplevelse. Forskjellen mellom lang tid og kort tid, mellom realitet og illusjon er så liten at vi enkelt kan velge fra det ene øyeblikket til det neste hvordan vi vil bedømme elementene i vår egen virkelighet og historie. Likevel: Historisk avstand gjør ikke en hendelse mindre reell. Var det ikke vi i går????
Hva Carla egentlig sikter til, hvem som utgjorde enheten "vi" og hva de representerte, det er hans egen, godt bevarte hemmelighet! Denne sangen er nærmest en forløper for tanker vi finner i "Runt solen", Carlas bidrag på albumet "Död stjärna" (2001).
Askim, 27.07.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen