En ELDKVARN i uka
Uke 18-2003:

dimman ligger tät ikväll
stan är bara borta
ljusen syns knappt alls ikväll
gud har knäppt sin kofta

- - - -

fasaderna dom saknar namn
alla mänskor har försvunnit
adresser flyger runt som löv
i ditt minne har det brunnit

dimman ligger tät om mig
så mjuk och kall och vacker
jag famlar som en blind man hem
till mina enkla små baracker

hur hittar du din lilla vän
när alla hus har gömt sig
har hon somnat i sin säng
och kanske redan glömt dig

jag famlar som en blind man hem

Denne tilsynelatende humørfylte sangen av Carla beskriver i kreative og poetiske ordelag en tett, ugjennomtrengelig tåke. (Svenske lesere av denne nettsiden må nå opplyses om at "tåke" er det norske ordet for "dimma"!) I teksten tar Carla mange virkemidler i bruk og beskriver tåken som bl.a. "mjuk och kall och vacker", akkurat slik vi kan tenke oss en romantisert skildring av tåke. Bildet "gud har knäppt sin kofta" er et annet eksempel på denne tekstens lyriske kvaliteter.

Som i så mange andre av Carlas tekster skal vi imidlertid være på vakt for å oppdage en skjult tolkningsmulighet, en overført betydning av de forskjellige uttrykkene og stemningene. Vi ser at det kanskje ikke bare er tåke som meteorologisk fenomen vi får høre om, men snarere en form for tåke som kanskje finnes mer på det indre plan. Vi kan på norsk snakke om "glemselens tåke", og dette setter oss kanskje på rett spor: "Adresser flyger runt som löv, i ditt minne har det brunnit." Her er det mye som er borte fra hukommelsen, omtrent som etter en brann, hører vi, og vi må spørre oss videre hva som har forårsaket denne glemselens tåke.

Sannsynligvis er glemsel bare en virkning av denne tåken. I virkeligheten kan det være en måte å beskrive en rus på. Glimtvis forteller teksten om "hon", en kvinne som liksom spøker i bakgrunnen. Personen som befinner seg i den tette, vakre tåken, har åpenbart ikke kapasitet til å oppsøke henne - ja, ikke en gang til å finne henne, om vi forstår teksten rett. Her møter vi en person som burde vært fortvilt, men som i stedet nyter å virre omkring i sin tåke, en kanskje selvpåført tilstand som til slutt tipper over i blindhet.

Askim, 27.04.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen