En ELDKVARN i uka
Uke 26-2003:

Växeln hallå, kan jag få linjen
Ännu en dag har blivit kväll
På stadens stadshotell
Jag har en vän som jag nu ringer
Ett rikssamtal från Åmotsfors
Från hjärtats mitt till världens ände
Vi var stjärnor, vi var bloss
En månskensnatt i Åmotsfors

Månskensnatt i Åmotsfors
Vi var stjärnor, vi var bloss
En månskensnatt i Åmotsfors.

Dette er, som det framgår av tittelinformasjonen over, en sang som Eldkvarn har tatt tilbake fra artisten den opprinnelig var skrevet til. Den opprinnelige mottakeren, dansebandet Sven Ingvars, tilhører en helt annen sjanger enn Eldkvarn, og vi merker oss i utgangspunktet at Plura har gjort en god jobb når det gjelder å tilpasse tekstinnholdet til det som tradisjonelt regnes som et dansebands natur.

Det originale med "Månskensnatt i Åmotsfors" er innledningen, der jeg-personen ringer og henvender seg til "damen på sentralen", som vi ville ha sagt på norsk. Dette viser at historien i sangen ligger mange år tilbake i tid, noe som allerede med sangens første ord skaper en type dansebands-nostalgi.

Den telefonpratende jeg-personen sitter på et hotellrom og lengter sårt og inderlig etter en venn og en enkeltstående, uforglemmelig opplevelse med henne. Opplevelsen skal ha funnet sted i Åmotsfors, og dette stedet er nok ikke tilfeldig valgt: Åmotsfors ligger i Värmland, der også Sven Ingvars kommer fra. Stedet ligger temmelig nær norskegrensen, i Eda kommune, der vi også finner tettstedet Koppom, hvor Eldkvarn har spilt inn en rekke av platene sine i studioet Silence. Dessuten har bassist Tony Thorén et bolighus like i nærheten...

Det er altså store sjanser for at Plura og de andre i bandet kjenner småstedet Åmotsfors godt. Stedet domineres forøvrig av en ammunisjonsfabrikk. Noen vil kanskje føle seg støtt, men likevel vil vi etter eget selvsyn si det som det er: Åmotsfors må være det styggeste og mest uinteressante stedet i hele Värmland! Nettopp derfor oppstår en type poetisk forskjønnelse når jeg-personen i sangen så inderlig lengter etter fortidens opplevelse nettopp i Åmotsfors. Hele plassens karakter får noe opphøyet over seg, som åsted for en skjellsettende hendelse i en persons liv. "Månskensnatt i Åmotsfors" er i videste forstand en hyllest til alle ukjente og uskjønne steder som gjennom menneskers handlinger i kjærlighet blir tilført en minnenes subjektive skjønnhet. Dette, kombinert med rikstelefon-nostalgien, gjør sangen til en studie i tidløs tettstedsromantikk av høy klasse.

Askim, 22.06.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen