En ELDKVARN i uka
Uke 36-2003:

Ge honom kärlek, ge honom kärlek
Ge honom allting jag aldrig fick av dej
Allting jag gjorde, allting jag sa
allting var fel, inget va bra
Jag anklagar dej, har du förstått?
Att inte älska, det är ett brott
Gå ner på knä, höj dina händer
be till din gud att lyckan vänder
Jag anklagar dej, har du förstått?
att inte älska, det är ett brott.

Jag vill ha kärlek, jag vill ha kärlek
Jag vill ha allting jag aldrig fick av dej.

I denne siste delen av "Allting jag aldrig fick av dig" finner vi en mann full av anklager og bitterhet. Han står naken med sitt raseri, bretter usjenert ut alt han er misfornøyd med hos denne kvinnen som trolig er hans ex. Sjelden - eller kanskje aldri - har vi møtt Plura så utilslørt full av faen. Her finnes ingen finstemt sårhet, ingen følsom skuffelse eller trist nederlag. Han er forbanna og bitter og legger ikke skjul på det på noen som helst måte.

Egentlig er det litt befriende å se en slik tekst på trykk. Den rettferdiggjør harmen som et menneske kan føle når det mener seg bedratt og tråkket på. Samtidig lurer vi på om det nesten har tippet over litt for Plura her; poesien er liksom forsvunnet til fordel for den rasende bitterheten og indignasjonen over tapte kjærlighetsår.

Isolert sett er ikke "Allting jag aldrig fick av dig" en tekst vi blir imponert over. Til det er den altfor usaklig. Utsagnet "Jag anklagar dej..." er en ufin måte å henvende seg til et forhenværende medmenneske på. Her er det kun den ene partens syn som får spalteplass. - Samtidig er dette kanskje den mest typiske av alle sangene fra plata "Död stjärna". Ikke i noen av de andre sangene er oppgjøret så endelig og bitterheten så blind som her. Den "døde stjernen" får her sitt banesår fra mannen som lar sitt raseri og sine anklager strømme fritt.

Dessuten må vi tilføye at denne sangen alltid er et høydepunkt på konserter. Den svinger, den har så avgjort temperament både tekstlig og musikalsk, og den får oss til å danse med til de beske ordene. Allting jag aldrig fick av dig" er en låt som fanger opp helt grunnleggende, allmennmenneskelige reaksjoner. Svært mange vil kjenne seg igjen i de hylende anklagene, og det kan iblant være godt å la rytmene ta overhånd og danse med til dette som vår mann Plura har tort å sette på trykk.

Askim, 01.09.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen