En ELDKVARN i uka
Uke 17-2003:

Tunga tårar faller inom mig
Jag går genom regnet
Jag ljög och bedrog dig.
Men mitt hjärta är mitt vittne
Allt det här som gör så ont
är samma sak som gör dig vacker.

Vi har denne gang valgt ut en av perlene fra CDen "Limbo" (1999), i seg selv et mesterverk. Det første verset i denne sangen er etter vårt syn nok til å overbevise om den poetiske storheten, den psykologiske innsikten  og den emosjonelle visdommen som teksten inneholder.

Det er en angrende mann som går gjennom regnet - naturens uttrykk for depresjon og elendighet. Løgn og bedrag er hva han har bak seg, og han lider, men likevel ser han et slektskap og en uløselig forbindelse mellom smerten og kjærligheten: "Allt det här som gör så ont, är samma sak som gör dig vacker." Hva er så dette elementet som han kaller "samma sak"?

Det vi nå søker etter, inspirert av denne lyriske teksten, ligger dypt hos denne mannen (for vi går som vanlig ut fra at jeg-personen er en mann). Med fullt overlegg har han løyet og bedratt sin elskede, og han lider over hva han har gjort. Likevel er smerten en del av opplevelsen av hennes skjønnhet. Vi må anta at disse nedbrytende handlingene som han har gjort, er noe han har følt seg drevet til, kanskje for å heve seg over uvennlige ord og handlinger fra hennes side. Hans mannlige prestisje har stått på spill, og han har måttet gripe til lavtstående midler for å redde æren.

Drivkraften i dette må ha vært den samme kjærligheten som får ham til å se henne som en vakker kvinne. Han bærer dypt i sitt indre et ønske om å kunne elske uten å føle det som et nederlag. Hvis dette er riktig forstått, må hun på sin side ha misbrukt hans kjærlighet og hans tillit; hun må ha gjort noe som han opplever krenkende.

Det er alltid to i et forhold. Det er derfor sjelden at den ene parten er alene om skyldfordelingen.

I denne vakre sangen finner vi egentlig den siste livsgnist i et forhold, nemlig den kjernen av følelser som den stadig mer ensomme mannen gjenfinner når han analyserer sitt handlingsmønster på bakgrunn av sin kjærlighet. Han elsker henne fortsatt, men de er kommet til et punkt hvor prestisjehandlinger er i ferd med å overta arenaen. Derfor kan han synge i siste vers: "Och fast allting har gått sönder....." Denne korte, men store teksten beskriver den fortvilte, ambivalente og uunngåelige utgangen på et forhold som har vært godt, men hvor alt etterhvert er blitt ødelagt, unntatt erkjennelsen av at smerten og skjønnheten har samme kilde.

Askim, 19.04.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen