En ELDKVARN i uka
Uke 30-2003:

Denne uka har vi valgt å sette to sanger side om side for sammenligning. Det ligger bare 3 år mellom dem, og de har mye til felles i det de formidler. Samtidig vil forskjellene mellom de to tekstene gjøre sammeligningen spennende:

Begge disse tekstene handler om å oppleve et forhold som mer eller mindre godt og lykkelig. I "Abslout ingenting" synges det til en du-person som åpenbart har opplevd skuffelse og er blitt bitter og misfornøyd. Illusjonene har bristet, forhåpningene og drømmene er blitt til en virkelighet som synes langt gråere enn den blå himmelen og det grønne gresset man håpet på. Som en slags ironisk trøst kommer jeg-personen inn med sitt budskap i refrenget: "Absolut ingenting kan va' bättre än det här!" Vi tror at dette er sannheten for jeg-personen; hverdagen i et forhold er aldri så rosenrød i det lange løp som man har lett for å drømme om ved innledningen. Samtidig oppfatter vi ironien i refrenget fordi dette jo ikke er noen trøst for den andre personen. Her kommer ingen løfter om bot og bedring, ingen nye illusjoner. Hun (eller han???) som smeller med dørene, her bare henvist til å innfinne seg med at framtida er kommet uten å bære med seg noe av det man håpet på. Jeg-personen har kontrollen og virker ikke det minste forundret over at illusjonene har sprukket og drømmene blitt til hardt arbeid: "Dag blir natt, natt blir dag, du och jag är inget undantag." 

I den andre teksten er det jeg-personen som er den skuffede - skjønt "skuffelse" er kanskje ikke riktig ord. Han synger til en du-person som denne gang kan fastslås å være en kvinne: "ditt läppstift är för rött, det rinner om mascaran..." Han ser hva hun har fore: Hun gjør seg lekker for å oppnå oppmerksomhet fra en annen eller noen andre, men hun lykkes ikke helt - bruken av kosmetikk er overdreven. Mannen i fortellingen har trøst å gi til seg selv, han vet at hun "har aldrig vart så lycklig som när du var min". Han vet at hennes forsøk på å finne en ny bare er en vandring i ring. Lykken hun oppnådde med jeg-personen, vil aldri vende tilbake. Mannen som synger, er verken bitter eller sår; han vet jo så godt at det var han som var i stand til å gi henne den største lykken.

I begge disse sangene møter vi et par der forholdet er i ferd med å gå i stykker. Hvis vi antar at "du" representerer kvinnen i begge forholdene, er det slik at det i begge tekstene er kvinnen som er mest misfornøyd mens mannen holder fast ved en slags realisme som han alltid har visst om. I den første sangen er kvinnen på det hissige stadiet der hun klager og bråker. I sangen fra "Karusellkvällar" - som jo er den eldste av de to tekstene - driver kvinnen ikke med å klage og smelle med dørene, men hun legger seg etter andre menn. Vi innser at begge kvinnetypene kommer uheldig ut både i de to beskrevne forholdene og i vurderingen av hvem som er den seriøse part i de to forholdene: Felles for mennene i de to sangene, jeg-personene, er jo at de står der og observerer sin kvinnes atferd mens de vet hvor feil hun tar. Vissheten om at de selv har rett, er trøst nok for de to mennene der de ser at deres forhold er i ferd med å gå helt i stykker.

Vi må nok en gang beundre Plura for hans innsikt og for hans evne til å sette enkle ord på svært komplisert dynamikk mellom mennesker i konflikt. Disse to tekstene viser både med sine likheter og sine forskjeller at dikteren Plura vet og forstår, og om han ikke har egne erfaringer på området, har han i hvert fall innlevelsesevne. Disse to sangene inneholder stor og dyp visdom til bruk når et forhold kommer inn i en endringsfase!

Askim, 21.07.03
Vennlig hilsen
Elin og Vidar Olaussen