Låt mig höra kärlekens tunga, säg att du
älskar mig.
Kärlekens tunga, kärlekens tunga, aldrig skall jag
glömma dig.
Tala till mig. Jag hör alla sted i trappen, men inga går
till min dörr.
Nu sitter du som en fjäril i natten och pratar som vi gjorde
förr.
Allt det där om at va på väg nånstans,
när man är tillbaks där allt började.
Du vill höra kärlekens tunga säga orden igen.
Kärlekens tunga, kärlekens tunga, aldrig skall du glömma
mig.
Vi tar denne uka for oss en av Eldkvarns største klassikere, en konsertfavoritt og sikker publikumssuksess, en sang som alle Eldkvarn-fans kjenner forlengs og baklengs med en varm og fortvilt tekst og en melodi som sitter i øret fra første stund. Dette er ingen hvilken som helst svensk låt - det er selve kjernen i Eldkvarns produksjon!
At sangen handler om kjærlighet er klart allerede i tittelen. Men hvilken side av kjærligheten hører vi om her? Eller eventuelt: Hva slags mangel ved kjærligheten er det det dreier seg om? - Denne sangen handler om kommunikasjon og på savnet og fortvilelsen hos en som opplever at kommunikasjonen er uteblitt. Det desperate ropet Tala till mig, som synges mange ganger i løpet av sangen, vitner om at det største savnet er den direkte kontakten, samtalene og de felles nettene med rolig prat.
Sangens hovedperson er forlatt, og han (?) savner selskapet i den som er forsvunnet, men framfor alt kan vi gjette oss til at det også er skuffelse og svik som i første rekke preger stemningen: Det var trummorna på stan - ryktene blant felles kjente - som informerte ham om at den elskede var borte; selv sa hun (?) ingenting. Kommunikasjonen forstummet, det var trummorna - Pluras kjente bilde på snakket på byen - som brakte den bedrøvelige nyheten.
Derfor etterlyser refrengene kärlekens tunga, de samtaler
og talemåter og den direkte kontakten og kommunikasjonen som forholdet
var preget av den gang begge var lykkelige sammen. Idet kommunikasjonen
forsvant, ble også lykken borte - eller var det omvendt....?
Askim, 18.06.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |