Pojkar, pojkar, pojkar, här kommer ett hundår till.
Fyra hjul som rullar, här kommer ett hundår till.
Deretter er det slutt på det majestetiske, med skifte av akkord på hvert 1. og 3. taktslag: A - E - D -E - A - E - A osv. Tempoet settes opp, og vi fornemmer den hektiske, søkende tilværelsen hos unge mennesker i en bil som aldri står stille:
Therese sover i baksätet, hon har jobbat hårt ikväll.
Johnny släcker sin sigarett och dricker ur sin butelj.
När trafikljusen slår til grönt kan du önska
vad du vill.
Dette er en sang om hele tiden å ville videre, men ingen vet hvorhen, og ingen vet noe om hva man kjører ifra. Rastløshet, rotløshet og flukt preger stemningen:
Fyra hjul som rullar, fyra nätter och fyra dar,
jag har sjungit i en vecka, jag sjunger: la la la la.
Se inte i backspegeln, du har varken tid eller råd.
Hvis lykken er å finne, går den på fire hjul og er i konstant bevegelse. Denne bevegelsen gjelder det å følge uavbrutt. - For unge mennesker på 1970-tallet, da låten ble skrevet, var dette en sentral aktivitet i fritiden, og kanskje er den aldri gått helt av moten? Fortsatt er unge mennesker i alle aldere på leting etter mål og mening, i drift mellom ingenting og ingensteds, i et slags fånyttes håp som tross alt bidrar til å holde livet i gang og motet oppe, men ingen kan love dem noe annet enn et nytt hundeår.....:
Fyra hjul som rullar, fyra moln på himmelen.
När fyra stjärnor faller kan du önska vad du vill.
Pojkar, pojkar, pojkar, här kommer ett hundår till.
Fyra hjul som rullar, här kommer ett hundår till.
Askim, 23.07.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |