En ELDKVARN i uka
Uke 13-2001:
Mats ur skolan
Tekst: Carla Jonsson. Fra Lyckliga tider (1997)

I norra Europas största rondell susar vi runt från morgon till kväll,
i en sliten grå liten antabus, söker vi en avfart eller öppen sluss.
Tiden äter upp ditt dyra vin. Tiden jobbar dag och natt som katt och hermelin.
Tiden har all tid i världen, den är med dig fram till sista färden.

Jag tar min Mats ur skolan, viftar med vit flagg.
Kastar löparskorna, slänger i min drägg.
Jag tar min Mats ur skolan, gräver upp mitt ben.
Har tingat första raden framför färg-teven.
Jag tar min Mats ur skolan....

Dette er den første av sangene i serien En ELDKVARN i uka som er skrevet av Carla Jonsson. Hans form for poesi skiller seg på mange måter fra broren Pluras tekster. Denne teksten er et eksempel på det: Her finner vi en rekke spesifikke bilder hentet fra Carlas egne opplevelser og assosiasjoner, og bare den som kjenner hele bakgrunnen, kan forstå teksten til fulle.

Rent personlig fattet jeg interesse for Mats ur skolan allerede p.g.a. tittelen. Som pedagog ville jeg gjerne vite hva det handlet om når en far ønsket å ta sin sønn ut av skolen! Det måtte mange gangers studium av teksten til for å gi et inntrykk av hva Carla kanskje mener med sangen. Jeg har valgt å gjengi siste vers og refreng; her finner vi liksom konklusjonen og hovedsaken i sangen. Det handler trolig om nåtidens stress, tempo, effektivitet, statusjag og krav. Jeg-personen i sangen liker det ikke, ønsker å hoppe av og vil i hvert fall ikke la sitt barn opplæres i dette racet. Dette må være "skolen" som Mats tas ut fra.

Dette er på mange måter en moderne protestvise. Carla legger ikke skjul på at han her skriver om noe han tar avstand fra: Ingen svarar längre i min telefon. Vi skjønner logikken i denne setningen, og denne gir oss derfor et tydelig hint om hva Carla vil ha sagt: Det som sangen handler om - kaoset, jaget, kravene og forventningene som knytter seg til folk i vår tid - vil han ikke ha noe av. Han svarer ikke telefonen, og han vil la sin sønn slippe å bli en del av det. Prisverdig - og et høyst relevant tema for en protestvise ved slutten av det 2. tusenår!
 

Askim, 26.03.01
Vidar Olaussen

 
Tilbake til hovedsiden

Tilbake til oversikten over En ELDKVARN i uka 2001