Begrepet "limbo" skriver seg fra gammel, katolsk teologi og betegner en overjordisk tilstand som verken er himmel eller helvete. Hele sangen er preget av selvmotsigelser, av både-og og av verken-eller. En tekst preget av ambivalens, av umulige kombinasjoner, av nærhet og avstand. Ord som "du" og "jag" får oss til å tenke oss at sangen handler om et forhold mellom to mennesker. Likevel, i denne atmosfæren hvor det umulige er mulig, kan vi også tenke oss at parforholdet er et bilde på forholdet mellom mennesker i en tid og en situasjon hvor det ekstreme er nådd, og hvor grensene for tid og rom er opphevet.
Dette er utvilsomt en krevende tekst. Ettersom den ikke foreligger i noe teksthefte tilhørende en CD, tar jeg meg den frihet å gjengi teksten i sin helhet:
Du har allt du önskar, du vill ha det igen
Du for til världens ände för att komma hem
Kärlek är allt, allt i vår värld
Vi lever i limbo, vi måste leva här
Jag måste göra allt på mitt sätt
Allt är fel men ändå rätt
Vi lever i limbo. Vi lever i limbo.
Kärleken bor på mitt hotell,
Vem ligger i sängen? Vem är lycklig i kväll?
Är det någon som gråter? Vems ögon är
blå?
Ta på dina kläder, försök att gå.
Ingen kan och alla vill
Ingen rör sig allt står still
Vi lever i limbo. Vi lever i limbo.
Himlen är nära, jag hör regnet slå
Våra hjärtan är bundna, jag vill älska ändå
Utanför fönstret brinner det ett kors
Folk talar i tungor, talar dom om oss?
Du med blommorna i regnet
Jag med saknaden i sängen
Vi lever i limbo. Vi lever i limbo.
Askim, 04.02.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |