Kalla mig landsortsgrabb. Jag är vad jag är - landsortsgrabb.
Där blev jag kär - landsortsgrabb.
For mange svensker er Landsortsgrabb selve innbegrepet på en Eldkvarn- klassiker. Her finner vi en Plura i toppform idet han synger om sin og bandets fortid i Norrköping. Her møter vi bakgrunnen fra industrimiljøet, skiftarbeid på papirfabrikken og drømmene som gjorde hjemveien fra fabrikken til en triumfferd, vissheten om at pengene strømmet inn - i en värld av guld - mens det som ga hverdagen betydning, var det å synge i byens beste band.
Den utvalgte sangen i serien En ELDKVARN i uka er den første av to som forteller om bandets opprinnelse og herkomst. Plura forteller historien om arbeidsdager og -netter i hjembyen, og om at han fortsatt driver med den samme betydningsfulle aktiviteten: Jag står här än med gitarren i hand... Å være en landsortsgrabb er en hedersbetegnelse og rommer mye mer enn bare ideen om å være fra et mindre sted (selv om Norrköping er Sveriges 5. største by....). Uttrykket inneholder en beæring av opprinnelsen, den karrige tilværelsen som var forutsetningen for at bandet, som var selve livsnerven, skulle komme dit det er kommet.
I denne sangen finner vi en rekke glimrende formuleringer og analogier fra Pluras hånd. Først og fremst må vi framheve at han framstiller historien som sin kärlekssång, og han gjør den til noe større enn hva man kan se på film eller lese i litteraturhistorien - samtidig som han innser at formatet likevel ikke ligger på samme nivå, det er dimensjonsforskjell her. I tillegg finner vi i dette tekstutsnittet et ordspill, timmar av timmer, et bilde som viser et eksempel på Pluras idérikdom, noe som kanskje til slutt vil gi ham plass nettopp i litteraturhistorien.....!
Askim, 20.05.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |