Kungsholmskopplet är kopplat nu...
For andre gang i serien "En ELDKVARN i uka" står vi overfor en tekst av Carla Jonsson. Han har andre uttrykksformer enn sin bror Plura, og denne sangen, som på mange måter er Carlas paradenummer ved bandets konserter, er kanskje det ypperste eksempelet på hans poesi.
Kungsholmskopplet er ifølge omtalen i heftet som følger med Den långa färden (1991), en gatestump i Stockhom som ikke eksisterer lenger. Personene og butikkene vi hører om, er ikke der, men hørte trolig til i den virkelighet som Carla forsøker å beskrive. Det påfallende i teksten er alle de engelskspråklige navnene og titlene. Men spørsmålet er: Hva er det Carla har skrevet en sang om her? Er det bare en gatestump som forsvant? Eller handler det om selve kjernen i byen Stockholm, sentrumsområdet på Kungsholmen og livet i gater som er blitt mer og mer overtatt av bilismen?
Vi skal ikke forsøke å lage dårlige gjetninger
- det har vært gjort før(!) - men vi konstaterer at Kungsholmskopplet
er blitt legendarisk. Espresso-maskinisten, Singoalla og A Time for the
Brave Men er en del av Eldkvarn-historien, hentet fram hver gang Carla
kjører i gang med det lett gjenkjennelige forspillet på en
konsert, noe bandet fortsatt lar ham gjøre. Heldigvis! - fordi tekster
av denne typen utfordrer oss: Vår fantasi, vår kreativitet
og vår kombinasjonsevne. Kungsholmskopplet er forlengst blitt
en klassiker og et legendarisk element i Eldkvarns sangskatt!
Askim, 13.06.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |