En ELDKVARN i uka
Uke 6-2001:
Cafe Jamaica
Tekst: Plura Jonsson. Fra Pojkar, pojkar, pojkar (1979)

Det var en regnig sommarkväll jag sökte skydd under ett cykelställ
jag hörde musik, nån öppnade en dörr en ängel sa, jag har aldrig sett dig förr
oh oh oh ... Jag klev rakt in
Jag stanna till nästa dag, sjung: Cafe Jamaica
jag har aldrig mått så bra, sjung: Cafe Jamaica.

Her møter vi et Eldkvarn som er barn av sin tid. Da denne sangen ble utgitt i 1979, var Bob Marley og reggae-musikken på topp. (Den har aldri siden gått helt av moten!) Med denne sangen produserer et svensk band en reggae-melodi som er helt på høyde med Bob Marley, som allerede da, 2 år før sin død, hadde legendestatus i Europa. Kanskje var melodien litt i overkant påvirket av Marley; gitarriffet i starten starter helt identisk med Marleys Is This Love, men videreføringen av temaet er Eldkvarns egen.

Dette er en av mange sanger der en kvinneskikkelse - her omtalt som en ängel - spiller en viktig rolle. Presis som denne engleskikkelsen kan kvinnene i slike sanger oppfattes som et rent mytisk vesen, en hildring, noe overjordisk eller bare et fantasifoster. Plura beskriver slike kvinner både i En kärlekshistoria og i Bröllop i Bolivia - for bare å nevne to andre eksempler. Kvinnen i Cafe Jamaica lokker ham inn, han tar imot invitten og sier at han har aldrig mått så bra. Hva besøket innbefatter, får vi ikke vite, men at det er berusende og bedøvende skjønner vi i siste vers: Jag måste ha somnat, när jag vaknade opp, låg jag på gatan, där regnet flöt bort. Kanskje har "engelen" i denne sangen noe særskilt å tilby, og kanskje har hun noe til felles med de lokkende og forførende kvinneskikkelsene i andre av Pluras sanger? Vi skal ikke glemme at Jamaica og den umiskjennelige reggae-melodien fører tanken hen på Bob Marley og "the herb" - en urt som er kjent under bestemte navn i vår del av verden.... Neste uke følger omtale av Eldkvarns aller nyeste reggae-melodi.

Askim, 30.12.00
Vidar Olaussen
 
Tilbake til hovedsiden