Jag står och ser ut genom fönstret, jag hör regnet
och allting är svart.
Jag låter frågorna hänga i mörkret, ingen
svarar väl ändå i natt.
Vi står her overfor en av de etter min mening største Eldkvarn-sangene. Den stillferdige innledningen på albumet Sånger från Nedergården og på konsertplata Kärlekens törst representerer en seriøs, ekte og varm inngang til årets påske. I denne sangen finner vi en person som søker seg tilbake til et utgangspunkt uten på noen måte å finne igjen det han forlot.
Hva uttrykker denne sangen egentlig? Er det savn etter noe som for alltid er over? Er det ensomhet? Eller er det en søken etter noe annet når det opprinnelige viser seg å være borte for alltid? Setningen Gud jag behöver din röst i dessa dagar kan tyde på at selv muligheten for å søke til en gud som kanskje ikke har føltes nærværende noen gang, er et alternativ for sangens jeg-person. Er dette et uttrykk for å befinne seg i en sinntilstand nær det ytterste mørke? Jag hör regnet och allting är svart.....
Dette skrives ved inngangen til påsken, den mest mørke og mystiske av alle kirkelige høytider. Folk forbereder seg i 2001 ved å handle som om alle butikker skulle holde stengt i månedsvis framover, mange pakker sakene og reiser bort for å være for seg selv sammen med sine nærmeste; noen innhenter vinteren ved å reise til snø og kulde og tildels ukomfortable forhold på en hytte. På TV sendes krimserier. Hva er det folk søker i påsken? Eller kanskje rettere: Hva er det alle flykter fra? Minner det om det som denne jeg-personen er ute etter uten å finne fram? Kanskje virker det som om det er en doktor eller en prest som kan gi svarene, men i sangen møter vi også tålmodigheten hos en som har vært på søk lenge og kan vente litt til: Jag låter frågorna hänga i mörkret, ingen svarar väl ändå i natt....
Askim, 08.04.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |