Tag min hand, du tände min eld. Tag min hand, du tände
min eld.
Pappa tag min hand, du gjorde drömmen sann.
Min mamma växte upp på restauranter och hotel.
Hon gav mig sin gitarr och jag minns att hon sa en kväll:
Gör vad du vill men bli aldrig musiker, du blir slav under
buteljen.
Jag har sett så mycket elände, hör du vad jag
säger.
Tag min hand, du tände min eld. Tag min hand, du tände
min eld.
Vad är rätt om ingen gör fel? Mamma, gråt
inte mer.
Denne sangen tar oss med tilbake til de første menneskene som betydde noe i Plura sitt liv. I disse to første versene hører vi om foreldrene, mens de neste versene skildrer størrelser som vi vet mindre om: Jimmy, Jazzgossen, Zigenar-Jacko og Annie. Dette er en Eldkvarn-klassiker av ypperste klasse, med en dyp og inderlig tekst, og med en melodiføring og musikk som driver intensiteten i historikken inn i det dypeste hos lytterne. På originalinnspillingen har vi med de fantastiske koristene Ebba Forsberg og Maria Blom som ekstra styrke.
Tag min hand er et tidlig manifest på Pluras kjærlighet og takknemlighet til sine foreldre. Hyllesten ble fullført (?) med flere av sangene på Limbo fra 1999, da begge foreldrene var borte. Faren framstår som den som virkeliggjorde både sine egne og sønnenes drømmer; moren er den som motvillig har æren for at Plura ble rockesanger - stikk imot morens anbefaling.
Det ligger en evig sannhet implisert i spørsmålet som
verbaliserer Pluras unnskyldning overfor moren: Vad är rätt
om ingen gör fel? Vi lytter henført til teksten og det
massive rockekompet og konstaterer at sangeren er en liten gutt full av
takknemlighet, lengsel og anger overfor hans kjærlige foreldre, en
mor og en far som ville det beste. Tag min hand er en sang for alle
som vet at de har gjort noe annet ut av livet enn hva foreldrene ønsket,
men som likevel er nødt til å være tilfreds fordi historien
ikke kan bli snudd. Ikke alle valg er like bevisste i forhold til hva framtiden
vil bringe; fortiden, drømmene og formaningene ligger der hele tiden
og minner om noe annet som ingen noensinne vil få vite hva kunne
medført. Sangen ber så å si historien om unnskyldning
for at framtiden ikke ble helt slik fortiden forventet - men kanskje ble
framtiden ikke så mørk likevel? Mamma, gråt inte
mer........
Askim, 24.06.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |