Vi har denne uka valgt ut det første og det siste verset i Gatan fram, en lettere melankolsk tekst fra Eldkvarns tidlige periode. Sangen beskriver en ganske tilfeldig livsstil, preget av rotløshet og alkohol. Melodien er enkel og liketil med lange pauser i slutten av versene. Teksten blir rolig og tydelig framført.
Det som framfor alt vekker nysgjerrigheten i denne sangen, er kvinnenavnet Anne-Louise. Hvem var hun? Hvor ble det av henne i senere utgivelser? Hvorfor dro hun sin vei? Slike spørsmål kan man stille i stort antall, og ingen av dem vil kunne få noe sikkert svar. Anne-Louise er en gåte. Men vi aner at sangens jeg-person har næret varme følelser for henne ettersom setningen Förälskelser är lätta att glömma, för en del är dom ett levebröd forekommer både i siste verset ovenfor samt i vers nr. 3, som ikke er gjengitt her. Dette må være en sannhet som har sterk gyldighet for jeg-personen og for tekstforfatter Plura Jonsson ettersom den blir manifestert to ganger i samme sang.
Hvis forelskelser for noen er et levebrød, må vi kunne
regne med at Anne-Louise er bare ett av mange objekter i denne sammenhengen.
Men hun har fortjent en sang, og det foreligger en forventning om å
møtes igjen en dag, fordi sangen dypest sett handler om å
vandre gatelangs. Gatan fram er sangen for de rotløse kjellerbandene
og gatesangerne som lever bare fra dag til dag, planlegger lite og tar
ting som de kommer - også forelskelsene. Kanskje Anne-Louise hadde
ventet seg mer? I så fall foreligger ingen unnskyldning; sangens
hovedperson er ikke av den typen - han foretrekker å fortsette vandringen
gatan
fram.
Askim, 04.06.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |