Innan solen går upp kommer hon, min befriare.
I en obäddad säng stör ditt bröllop i Bolivia.
Denne flotte visen er tatt med i jubileumsboksen "Den långa färden" fra 1991. I tekstheftet som følger med, sier Plura: "Överhuvud taget är det många som har frågat vad låten handlade om. Min hand på bibeln, jag har inte en aning." Vi tror Plura på hans ord, men i dette avsluttende verset og refrenget i sangen får vi et hint som er tydeligere enn i de første delene av sangen: Ordet snöar får oss unektelig til å tenke på kokainbruk. Vi skal ikke påstå at dette er korrekt, men om det nå skulle stemme, er det mange andre gåtefulle elementer i denne teksten som faller på plass.
Hvem er min befriare i denne teksten? Er det en person? I så fall en kvinne? Eller er det blott og brutalt den bestilte dosen kokain? - De første versene av teksten preges av nervøsitet, en uutholdelig ventetid med usikkerhet, anspenthet og utålmodighet. Angsten ligger på lur: "Kvinnan som bad mig om eld var ingen polis." Her synges det om stora pojkar med våpen, om renhet og om mitt kuvert. Det er mulig at Plura virkelig ikke har hatt noen overlagt tanke med denne teksten, men svært mange elementer peker i retning av bruk av og handel med narkotika.
Når sant skal sies, påfører ikke dette sangen
noen uheldig dimensjon. Tvert imot; det gjør den spennende, grensesprengende
og ufordrende. Dersom vi virkelig kan ta sjansen på at det er kontrollert
bruk av narkotika det handler om, rokker den ved etablerte oppfatninger
og får oss til å tenke nytt. Her er sangens jeg-person i ferd
med å feire et symbolsk bryllup med sin reddende engel. Hvis det
er kokain det dreier seg om, har vi for oss en tekst som ikke nødvendigvis
forherliger, men som i det minste unnlater å skildre tragedien. Vi
trenger slike tekster for balansens skyld.
Askim, 01.04.01
Vidar Olaussen
| Tilbake til hovedsiden |