Se setlisten.
Eldkvarns konsert på Spikön i Trollhättan begynner å bli en tradisjon med dype røtter, og til denne tradisjonen hører det med at konserten pleier å bli sommerens høydepunkt både for Trollhättan og Eldkvarn. Slik ble det også i 2006 - ja, dette året ble et bokstavelig bevis på at Eldkvarn er noe som Trollhättans innbyggere vil ha nettopp en torsdag i juli, da den lokale festen Fallens dagar innledes. Besøkstallet på Spikön 20. juli 2006 satte ny rekord. Hva tallet ble til slutt, fikk vi ikke høre, men vi vil anta at mellom 400 og 500 personer var innenfor gjerdene denne varme torsdagskvelden.
|
|
|
|
|
| Folk i kø for å komme inn på Spikön. | Det var folk overalt... | ...og før den første timen var gått, var det fullt oppunder scenen. | Håkan F. og hans gode venner bifalt fra sidelinjen. | Eldkvarn. Spikön. |
Vi var forberedt på en låtliste lik den som bandet brukte i fjor høst, der konsertene gjerne ble åpnet med at Plura alene framførte Miljoner mil bort og M/S Alkohol fra Atlantis. Slik åpnet Eldkvarn ikke denne gangen. I stedet fikk vi en låtrekkefølge som var helt uforutsigbar. Pulbikum likte det; stemningen steg fort. Den nye versjonen av klassikeren Landsortsgrabb ble møtt med jubel, og under den sjette låten, I skydd av mörkret, var folk trygge på at dette ville bli nettopp det høydepunktet alle var kommet for: Folk reiste seg og klappet takten til den energiske utgaven av åpningslåten fra plata Kungarna från Broadway.
Ofte ser vi ved Eldkvarns konserter at publikum varierer sterkt i alder. Slik var det også denne kvelden i Trollhättan. 20-åringene lot til å trives med besteforeldregenerasjonen, og de ivrigste til å hoppe, danse og juble foran scenen, var folk på rundt 40. Eldkvarn har noe å si til alle.
Selv ble vi sittende og beundre mer enn noen gang låtskriveren Plura, som i alle disse årene har stått på scenen som et kall, en oppgave han ikke kan rømme fra. Alle vi som har fått leve et velordnet og relativt uproblematisk liv, kan bare ta hans tekster inn over oss, forsøke etter fattig evne å forestille oss alle kjærlighetsforhold som har kommet og gått, alle svik, alle dagene i rus og alle meningsytringer fra utenforstående, og vi strekker hendene i været og klapper med for å hylle denne mannen og hans medmusikere, som har gjennomlevd og besunget alt vi selv har vært forskånet fra. Plura er en helt, og publikum en varm sommerkveld i Trollhättan vet hvordan de kan vise ham det. Ett hus på stranden som allsang....
 |
 |
 |
 |
 |
Etter Eldkvarns konsert på Spikön i juli 2005 skrev vi: "Det som imponerte oss denne gangen, er hvordan Eldkvarn makter å ta ned stemningen flere ganger i løpet av konserten UTEN at dette fører til et fall i showets intensitet." Plura gjentok trickset i år; han til og med lanserte Nånting måste gå sönder som "fisk" som måtte serveres mellom alle kjøttmiddagene! Og han serverte, mens folk tok imot, tygget og nøt. I Trollhättan kan Eldkvarn by på hva som helst; konserten blir en suksess, en opplevelse, et minne, og - som Trollhättans høyreiste bysbarn Håkan F. uttrykte det: "Julafton"!
Les også omtalen i lokalavisen Tvåstads Tidning.
- - - -
- - - -