SÅNGER FRÅN NEDERGÅRDEN

- Eldkvarns beste???

Utgitt 1994

INNHOLD:
  1. In från regnet
  2. Förgiftat blod
  3. När mörkrets hjärta slår
  4. Tempel av alkohol
  5. Månen och solen
  6. Peggie med trumman
  7. En man av hjärtat
  8. Ännu en kyss av elden
  9. Vilken dag som helst
  10. Vänner
  11. Vid världens ände
  12. Ikväll stannar jag hos dig
Albumet preges av de såre og lengselsfulle balladene, som ble Eldkvarns varemerke i 1990-årene. CDen starter med den svært melankolske In från regnet, der sangens opphavsmann Plura Jonsson synger om å komme tilbake til et sted fra fortiden:
Jag talar inte språket längre. Vad gör jag här?
Noen av sangene handlerogså om bruk av rusmidler, i likhet med noen av Eldkvarns tidligere låter. Förgiftat blod og Tempel av alkohol er gode eksempler: Varje kväll är en ny värld, och så du och din hemliga last, den dödar fast långsamt, så du stannar och står ditt kast
SÅNGER FRÅN NEDERGÅRDEN inneholder også den underfundige kjærlighetshistorien Peggy med trumman, hvor vi møter den viktigste metaforen i Plura Jonssons tekster: Trommene. Etter denne følger den uendelig vakre kjærlighetsvisa En man av hjärtat.
I sangene Vänner og I kväll stannar jag hos dig finner vi fengende melodier med rolig tempo og et bedagelig akkompagnement preget av musikere som har god tid og en sanger som artikulerer tilstrekkelig tydelig. 

Mer enn noen annen av sangene på SÅNGER FRÅN NEDERGÅRDEN er det Vid världens ände som framstår som overdådig, storslått og dynamisk. Med en varighet på over 8 minutter er den nødt til å bli lagt merke til. Melodien veksler bra i forhold til den lange teksten, og volumet av kompet og intensiteten i sangen bølger opp og ned etterhvert som teksten drives fram. Teksten er forøvrig full av metaforer og preget av korte setninger tilsynelatende nesten uten sammenheng. Som i så mange andre av Plura Jonssons nyere ballader er teksten skrevet som prosa, men melodilinjene avsluttes i de fleste tilfellene med et rim. På denne måten avsløres dikterens troskap mot poesien midt i den innholdsmettede og rytmisk frie teksten.

SÅNGER FRÅN NEDERGÅRDEN er etter min mening det beste som Eldkvarn produserte fram til albumet LIMBO i 1999. Her er poesi, kjærlighet, tristesse, lengsel, hardt liv og en moden, alvorspreget glede over nærheten. Ennå er det for tidlig å si om Limbo vil bli stående i historien på samme måten som Nedergården.


Tilbake til hovedsiden