Klikk
på hvert av bildene for å se større format.
Klikk deretter på Tilbake-knappen i browseren for å komme tilbake til denne
omtalen.
| En del
Eldkvarn-konserter blir strålende opplevelser fordi bandet spiller så
bra, velger ut de aller beste låtene fra sitt rike repertoar og gir
konserten en jevnt stigende spenningskurve. Enkelte andre
Eldkvarn-konserter blir eventyrlige fordi alle situasjonens omstendigheter
materialiserer seg på best tenkelige måte. Eldkvarns konsert i Ljusdal i
Hälsingland lørdag 10. juli 2010 ble et slikt eventyr.
Vi har aldri tidligere vært i Hälsingland på annen måte enn gjennomfart på vei nordover på E4. Denne gangen var dette midtsvenske landskapet selve målet for reisen, og vi valgte den korteste, men mest kompliserte ruten via Arvika, Torsby, Malung og Mora. På den måten fikk vi sett Fryksdalen på sitt aller vakreste. Vi fikk en varm natt på hotell Värmlandsporten, vi opplevde de turistfylte Siljansbygdene i sommersol, og vi så glimt av den mye omdiktede elven Ljusnan mange steder underveis. Vel framme i Ljusdal, en skogskommune like stor som Østfold og Oslo fylker til sammen, men bosatt av mindre enn 20.000 mennesker, tok vi inn på Stadshotellet og gikk ut for å se på tettstedet Ljusdal. Folk var hyggelige, og sentrumsområdet meget velordnet. Kveldens konsert fant sted i gartneriutsalget Rosehills i gangavstand fra Ljusdal sentrum. Her var det bygd om en velutstyrt scene, og over publikumsplassene var det utspent et dekke av sammensydde seil. Det ble servert mat fra grillen, og passende drikke var å også å få kjøpt. Her stiftet vi for første gang bekjentskap med ølsorten Höga kusten, et velsmakende sterkøl fra et bryggeri enda lenger nord, Zeunerts i Sollefteå. Folk på stedet var svært hyggelige og imøtekommende. Det vakte litt oppsikt når hälsinglandboerne hørte at det ble snakket norsk, og vi fikk god kontakt og mange hyggelige samtaler. Det var ekstra hyggelig å møte igjen Thomas "Myggan", som vi traff i Västerås våren 2007, og som ellers er en aktiv og glødende Eldkvarn-lytter. Sammen med noen av hans venner fra Hudiksvall og Ljusdal hadde vi en fin oppkjøring før Eldkvarn gikk på scenen. Det må ha vært langt over 300 mennesker til stedet i den vakre hagen denne kvelden. I våre øyne var dette overveldende god oppslutning om et lørdagsarrangement midt på sommeren! Bildene viser at det var folk over alt. I bakgrunnen skinte vannflaten på Kyrksjön blank og innbydende. Dette var innlandsidyll på sitt beste! Arrangørene hadde også skaffet et lokalt forband. Decameron het bandet og besto av fire unge menn som framførte egne låter, stemningsfulle og avanserte ballader med engelsk tekst. Folk koste seg med musikken og kveldssola, og kl. 21.00 var det Eldkvarn som overtok arenaen. Konserten ble innledet med "Alice" i akkustisk utgave, akkurat slik vi ganske overraskende opplevde den i Oslo i mai måned. Konserten fortsatte med i hovedsak samme repertoar, og stemningen steg. Eldkvarn spiller tett og intenst, og det gis ikke mye rom mellom låtene. Plura sier akkurat det lille som behøves ved innledningen til hver låt, og iblant går avslutningen på en låt rett over i introduksjonen til den neste. På den måten blir det aldri noe dødpunkt i en Eldkvarn-konsert. Vi la spesielt merke til overgangen mellom "Blues för Bodil Malmsten" og "Mina stjärnor har slocknat". Det ligger et tidsintervall på 16 år mellom de to låtene; tempo og preg er ganske ulikt, men "Mina stjärnor..." får en utmerket start idet den stiger ut av sluttakkorden fra "Bodil Malmsten". Låten fra "Legender ur den svarta hatten" holder seg meget godt på konserter! Eldkvarn blir bedre og bedre på energiske solopartier. Carlas himmelropende gitarspill, ofte ført over kun én akkord gjennom 32 takter, får tårer til å renne og publikums klappende hender til å gnistre. Vi la især merke til hans personlige briljering på "Ta min hand" og "Bebopalulaland". Etter den ganske nye hiten og allsanglåten "Fulla för kärlekens skull" (2007) gikk Plura av scenen og skiftet til tørre klær mens Carla og resten av bandet spilte "Lilla Sofie". De neste to låtene ble deretter som ekstranummer å regne, og bandet gikk av scenen, som så mange ganger før, etter "Pojkar, pojkar, pojkar". Konserten varte i eksakt 1 time og 30 minutter. I løpet av kvelden traff vi på en ung journalist fra Ljusdalsposten. Vi hadde en liten prat, og han ga oss en nettadresse hvor vi dagen etterpå kunne lese om Eldkvarns konsert. Sannelig hadde journalisten også fått med et bilde av de to nordmennene i publikum! Les avisomtalen på Helahalsingland.se! For oss som gjorde helgen til en liten Hälsingland-ferie, ble dette en fantastisk opplevelse der Eldkvarn og alle de hyggelige menneskene i Rosehills vakre hageanlegg dannet høydepunktet. Vi tok veien over Falun, Ludvika, Filipstad og Karlstad for å komme hjem igjen. Dermed ble hele reisen en stor rundtur i Svealand og Södra Norrland. Volvoen kjørte 1125 kilometer denne helgen, og vi ville ikke unnvært en eneste av dem. Dette ble en stor Eldkvarn-opplevelse med mengder av gode minner fra omstendighetene rundt selve konserten. En spesiell takk til alle Hälsingland-boere som pratet så hyggelig med oss både på konsertstedet og andre steder hvor vi hadde kontakt med lokalbefolkningen! Setlist:
|
|