Se setlisten.
Det var kjent lang tid i forveien at Eldkvarn skulle spille på rock-klubben Debaser i Stockholm skjærtorsdag, 17. april 2003. Stedet har trolig høy kultstatus der det ligger innunder trafikkmaskinen ved Slussen, så sentralt som det er mulig å komme i den svenske hovedstaden.
Lokalet var fullt av folk, noe som betydde ca 350 mennesker mellom de sortmalte veggene under det sortmalte taket i denne ganske særpregede puben. Ved halv ti-tiden gikk en egenartet person på scenen, nemlig Gävle-rockeren Jakob Gordin, som skulle være "forband" for Eldkvarn denne kvelden. Han spilte 4-5 av sine egne låter til eget akkompagnement på kassegitar. Låtene bar hans personlige stil og var slett ikke dårlige. Gordin gjorde en god og dristig jobb som oppvarmer for dem som han kalte "sjefene"!
Da klokka hadde passert 22.15, hørte vi Claes von Heijnes elektroniske gong-gong over PA-anlegget, og våre helter kom på scenen. Sammenstimlingen på gulvet var nå massiv; folk sto nesten oppå hverandre allerede før første akkord hørtes fra bandet. Carla dro i gang "Människor och djur" på sin sologitar, og Plura var i gang med sangen på riktig tidspunkt, men uten lyd fra sin egen gitar. Straks etterpå ble Tony ganske hektisk ute på høyresiden av scenen fordi heller ikke bassen hadde lyd. Det ble arbeidet frenetisk mens sangen gikk sin gang; Plura sang akkompagnert av Carlas gitar samt Werners trommer og Claes' keyboard, og før sangen var ferdigspilt, satt lyden som den skulle med alle gitarer og frekvenser på plass. Folk jublet, og uten særlig opphold var neste låt i gang, den suggererende "Kung i blodet" fra samme album som den forrige.
Allerede i 3. nummer kom tiden for godt og gammelt, og Plura dro i gang "Utanför lagen" tett fulgt av den 19 år gamle "När jag går med dig", som sikkert ikke har vært spilt live på svært lang tid.
Konserten ble drevet framover i et økende tempo med stigende stemning, et stadig villere og mer ustøtt publikum og mer og mer kjente sanger. Det tilhører Pluras personlige dristighet å spille nære, poetiske ballader som "Nånting måste gå sönder" og "In från regnet" når publikum virkelig begynner å få de store bevegelsene, og han vant: Her var folk som kjente tekstene svært godt og som sang med, nesten som en hjelp for Plura, som på sin side gikk notorisk i surr med tekstene denne kvelden. For de fleste spilte det liten rolle: Dette var en kveld på et sted der det gjaldt å spille rock, og det var nettopp hva Eldkvarn gjorde bedre enn noen sinne denne skjærtorsdagen!
Som en åpenbaring kom høydepunktet "Alice". Dette fikk publikum til virkelig å bli hemningsløse i sitt begjær etter Eldkvarn-klassikere, og etter et par Limbo-låter avsluttet bandet konsertens hoveddel med den endeløse "Älskaren från det öde landet", både denne og "Alice" framført feilfritt og uten minste glipp i teksten.
Alle visste at bandet ikke kunne gi seg der; bare en drøy time var gått, og folk var i ekstase. Det var lurt av Plura å roe ned stemningen ved å synge første ekstranummer solo - "Huvudet högt" - men snart var bandet med. Etter 3 ekstranummer forsøkte bandet å gå av scenen igjen, men bare for å være tilbake før et minutt var gått. Jubelen fra den mørke salen, der de fleste ropte taktfast med en knyttneve i været "en gång till", eksploderte da Plura forkynte at nå kom de "obligatoriske" låtene! Lyden fra Pluras mikrofon ble nå forsynt med et sterkt forsinket ekko som framkalte både latter og forvirring. Under den siste av de "obligatoriske" låtene, "Pojkar, pojkar, pojkar", gled Carlas gitarsolo som ventet over i "Satisfaction", men dette var først og fremst et rockeshow: Eldkvarns klassiker fra 1979 ble trukket ut til nærmere et kvarters varighet, og mens Tony parkerte sin bassgitar for bare å danse omkring på scenen, showet Plura etter alle kunstens regler med å spise opp arket med programmet for konserten, kaste hodetørkleet og snurre rundt liggende på ryggen(!) på scenegulvet med sin relativt nye, sorte Fender høyt hevet over brystet.
Salen kokte, og ingen regnet vel med å få enda mer da bandet gikk av scenen for 3. gang, men da tok man feil: I sin kjente generøsitet kom Eldkvarn ut på ny for å gi enda mer til det umettelige Stockholms-publikumet. Pianoforspillet var kjent og kjært: Nå fulgte "I skydd av mörkret" fra plata "Kungarna från Broadway". Ryktene hadde gått om at platas produsent og kjente artist Mauro Scocco var i salen, og sannelig: Idet bandet nådde første refreng, besteg selveste Scocco scenen, selv med fersk plateutgivelse bak seg, og sang med slik han gjør i den historiske originalversjonen av låten. Publikum gjenkjente straks Sveriges egen Scocco og mottok ham med hemningsløs jubel og applaus.
Dermed endte konserten etter ca 2 intense timer. En kveld som kommer til å bli historisk, tok slutt rent offentlig, men for noen av oss fortsatte den med enda flere opplevelser og overraskelser. De som vil vite mer om denne skjærtorsdagen i Stockholm, finner mer lesestoff her.
1.
Människor och djur (fra "Brott lönar sig alltid", 2002)
2.
Kung i blodet
(fra "Brott lönar sig alltid", 2002)
3.
Utanför lagen (fra "Utanför lagen", 1986)
4.
När jag går med dig (fra "Barbariets eleganter", 1984)
5.
Bara för din skull
(fra "Brott lönar sig alltid", 2002)
6. Mil
efter mil
(fra "Brott lönar sig alltid", 2002)
7. Nånting måste gå sönder (fra "Lyckliga tider", 1997)
8. In
från regnet (fra "Sånger från Nedergården", 1993)
9. Den
som älskar måste lämna allt (fra "Utanför lagen", 1986)
10. Alice (fra "Himmelska dagar", 1987)
11. Du
älskar inte mig (fra "Limbo", 1999)
12.
Samma sort (fra "Limbo", 1999)
13. Älskaren
från det öde landet (fra "Himmelska dagar", 1987)
- - -
14.
Huvudet högt (fra "Limbo", 1999)
15.
Nådens hand (fra "Limbo", 1999)
16. 3:
ans spårvagn (fra "Genom ljuva livet", 1981)
- - -
17. Kärlekens
tunga
(fra "Kungarna från Broadway", 1989)
18. Kungarna från Broadway (fra "Kungarna från Broadway",
1989)
19.
Pojkar, pojkar, pojkar (fra "Pojkar, pojkar, pojkar", 1979)
- - -
20. I skydd av mörkret (fra "Kungarna från Broadway", 1989) - gjesteartist: Mauro Scocco